SVs sanne forskningspolitiske ansikt?

Trodde du at GENtidende bare skulle være om gener og fag og slikt – en ekte nerdeblogg? – Nei, – her er det rom for mer enn det! Som forsker lar man seg jo engasjere av faget og forskningens posisjon i samfunnet også. Så:

På SVs idéforum Verden til venstre skriver Thor Egil Braadland (27. august 2008): 

 «Forskningsinnsatsen må ned.

Det brukes for mye penger på forskning i Norge. Forskningsinnsatsen bør reduseres med 1,5 mrd kroner.»

– Jøye meg! – Er dette virkelig representativt for SVs syn på forskning? Forhåpentligvis ikke. Forskningsminister Tora Aasland har ihvertfall ikke gitt slike signaler – så langt. Tvert i mot, ser det ut til at hun kjemper for forskningens sak i regjeringskollegiet. Stå på, Tora!

– Men det kan være grunn til å frykte at det er mange, både i SV og i andre politiske leirer, som deler Braadlands syn. Forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå har også fremmet lignende tanker bl.a. i Forskerforum 8/2004:

«… hovedoppgaven til norske forskere er å ta i bruk andres verktøy – å være gode kopister»

– Går det an å være mer kortsiktig og defensiv? – og demotiverende?

– Det synet som de to herrer Braadland og Cappelen målbærer bygger tydeligvis på en idé om at kunnskap og forskningsresultater kan kjøpes – som hyllevare – når det trengs. Cappelen hevdet at norsk forskning ligger så langt etter at vi har nok med å kopiere forskning i andre land. Braadland mener det brukes for mye penger på forskning i Norge og at det er bedre å bruke ressursene på å skaffe oss kompetanse gjennom innkjøp av avansert produksjonsutstyr. 

– Ja, – vi ligger nok generelt langt etter. Men der vi har hatt fokusert og sterk innsats, er norsk forskning minst like god som i de land vi gjerne vil sammenligne oss med. Med vårt høye utdanningsnivå og sterke økonomi har vi all mulighet til å hevde oss godt på mange felt. Men det krever ikke bare å styre etter de mål som er gjennomsnitt i OECD- og EU-landene; – Norge har all grunn til å sette seg forskningsmål godt OVER dette. Og nå – mens vi enda kan flyte på inntektene fra olje og gass, – har vi muligheten til dette.  

– Det er lett å peke på de store spørsmål – som klimautfordringene og behovet for nye og rene energiformer – og de 8 høyverdige målene i FNs Tusenårsmål – og si at mesteparten av vår forskningsinnsats må dirigeres dit. Dette er vel og bra. Men det er nå engang slik i forskning at at man ikke bare kan sikte mot det og det målet og så håpe at man faktisk får det til. Dette kan i beste fall kalles utvikling. Historien har gang på gang vist oss at de banebrytende nyvinninger ofte kommer som sidespor til grunnleggende forskning som har ervervelse av ny kunnskap som hovedmål. Så er det også i genforskningen. Tro meg!  Det er dette de land som virkelig ligger fremst i forskning har skjønt. Når vil våre politikere innse dette?

– La oss samle oss om å løfte både utdanning og rekruttering til forskning og investere skikkelig i utstyr og forskningsinfrastruktur OG «gjøre alle de andre tingene også»  – for å sitere J. F. Kennedy, da han annonserte måneprogrammet. Mon om vi ikke trenger noen visjoner av det kaliber!

 

 

 

Reklamer

1 kommentar

Filed under forskningspolitikk

MolekylART

Under Forskningsdagene 2008 ble det ved Bergen Museum arrangert en utstilling med fokus på vitenskapformidling gjennom kunst: MolekylART, – med forskeren Gro Elin Bjerga, Molekylærbiologisk institutt, UiB, som kurator.

Christiane Todt)

Ein 100 µm høg ormliknande mollusklarve. (Foto: Christiane Todt)

Gro hadde invitert studenter og forskere innen molekylærbiologi til å sende inn sine vakreste forskningsbilder. De 18 beste av de innsendte bildene ble stillt ut i Bergen Museum, sammen med arbeider fra de to kunstnerne Harald Kryvi og Gitte Sætre. 

Mange lar seg fascinere av de mange vakre strukturer som finnes i naturen, – også på celle- og molekylnivå. Mange forskere har også latt seg inspirere av det vakre i naturen når de har valgt sine forskningsobjekter. Nobelprisvinneren (fra 2001) Lee H. Hartwell sa f.eks.: «Vi bare beskriver naturens skjønnhet, og den blir ikke mindre vakker av den grunn».

Det var fantastisk stilig å se forskningsbildene i glass og ramme på store hvite vegger, sammen med kunstnernes arbeider.

Gro Bjerga og molekylART

Gro Bjerga og molekylART

 

Les også Gro sin kronikk i Dagbladet (25. september 2008) – og oppslag På Høyden (22. september 2008).

Legg igjen en kommentar

Filed under Kommentar

Hva er et gen?

Kanskje det er betimelig å starte denne bloggen med dette spørsmålet. Underlig, kanskje. Det er mer enn 8 år siden DNA-sekvensen til det humane genom ble bestemt. Så er det fortsatt nødvendig å stille dette spørsmålet?

Vel, – forsøk å finne noen genforskere som vil si deg nøyaktig hvor mange gener mennesket har! Circa 30,000, vil de fleste si. Men du får ikke vite om det er 29,832 eller 32,118. Grunnen er at det er vanskelig å gi en presis definisjon av et gen.

Ikke det at vi ikke vet hva gener er. Vi vet tilogmed ganske mye om hvordan genene virker. Så – for ordens skyld, – her er en gen-definisjon som holder for de aller fleste av våre gener:

«Et gen er en del av et kromosom, et stykke DNA, som koder for et RNA-molekyl» (hentet fra GENsidene)

– og for de fleste gener blir RNA-molekylet gjort om til et mRNA som igjen koder for et protein. Så, for de fleste gener gjelder relasjonen «ett gen – ett protein».

Når vi undersøker genomene til menneske og andre organismer, finner vi stadig nye unntak for denne enkle «ett gen – ett protein»-regelen. Et slikt unntak ble beskrevet av Fisher et al., i tidsskriftet Nature (25. september 2008): Hos nematoden Caenorhabditis elegans er leses de to nabogenene, eri-6 og eri-7, av i motsatt retning. Men, når RNA-transkriptene fra de to genene dannes, tvinnes de sammen i et lite område, og det dannes en kombi-mRNA, – og denne kombi-mRNAen koder for ett protein. Dette er altså et eksemple på at TO gener koder for ETT protein. Fenomenet kalles trans-splicing. Mer om det siden.

Men HVORFOR kan vi ikke gi et presist tall på antall gener i vårt genom? Den genetiske koden ble jo knekket på 60-tallet. Poenget er: mens den genetiske koden forklarer hvordan basesekvensen i mRNA oversettes av ribosomene til proteinsekvenser, – så vet vi fortsatt ikke nøyaktig hvordan DNA-sekvensene transkriberes til mRNA. Dvs. vi kjenner ikke mekanismene for avlesing av DNA til mRNA godt nok. Mer presist: vi kan ikke, – fra DNA-sekvensen alene, avgjøre hvor avlesingen av et gen starter.

De molekylære mekanismene som styrer hvor og hvor ofte et stykke DNA skal avleses er nøye regulert. Dette kalles genregulering. Det som gjør dette spørsmålet så vanskelig er at de ulike genene reguleres forskjellig.

Skjematisk tegning av et gen

Skjematisk tegning av et gen, et mRNA og proteinet det koder for.

Bildet illustrerer et gen hvor den delen som avleses (transkriberes) til mRNA er vist som en blå boks. mRNAen koder i neste omgang for et protein. De fargede firkantene foran og bak den transkriberte delen indikerer sekvenser i DNA hvor regulatoriske proteiner binder og regulerer genet.  Les mer om dette på GENsidene.

Det er i dag derfor vanlig å presisere definisjonen av et gen til 

«.. en del av et kromosom, et stykke DNA, som koder for et RNA-molekyl inkludert de omkringliggende regioner som er nødvendige for at genet skal uttrykkets korrekt i alle celler og til enhver tid»

Dette kalles ofte en transkripsjonsenhet – og er egentlig en god og «funksjonell» definisjon på et gen.

Regulatoriske sekvenser kan ligge langt ovenfor (eller nedenfor) den delen av genet som avleses, og det kan være andre gener i mellom. Slik vil flere gener kunne overlappe hverandre i utstrekning langs kromosomet. Dette gjør det naturligvis litt mer komplisert å gi en ren og pen definisjon av hvert enkelt gen. For de fleste gener kjenner vi på langt nær alle de regulatoriske sekvensene.

For å forstå hvordan vårt genom fungerer, må vi derfor finne både de generelle mekanismene for genregulering og de mekanismer som gjør at hvert enkelt av de ca. 30,000 genene våre reguleres korrekt. Dette er en formidabel oppgave og forskere over hele verden deltar. GENtidene vil følge dette forskningsfeltet i tiden framover.

Andre spørsmål reiser seg også: Hvor mange av våre gener er involvert i sykdom? Hvor mange gener er forskjellige mellom mennesker og våre nærmeste aper? – og hvilke av disse er det som bidrar til å gjøre menneskene forskjellige fra apene?

7 kommentarer

Filed under fag

GENtidende

GENtidende er bloggen til GENsidene, – et populærvitenskapelig websted om gener, genteknologi, molekylærbiologi og beslektede emner. Mens GENsidene har fakta-artikler om disse tema, vil GENtidende være et forum for kommentar og diskusjon.

Legg igjen en kommentar

Filed under redaksjonelt