Nobelprisen i kjemi til oppdagelsen av det grønne fluorescerende proteinet, GFP

Meget velfortjent går årets Nobelpris i kjemi til de amerikanske forskerne Osamu Shimomura, Martin Chalfie og Roger Y. Tsien, for deres oppdagelse av det grønne fluorescerende proteinet, GFP.

Strukturmodell for GFP

Strukturmodell for GFP (Kilde: Wikipedia Commons)

Proteinet GFP har den bemerkelsesverdige egenskapen at det lyser grønt når det bestråles med ultrafiolett lys. Celler som uttrykker GFP kan derfor visualiseres under fluorescensmikroskop mens de er i live. Celle-og molekylærbiologene fusjonerer GFP til de proteinene de studerer, og kan da se hvor proteinene er og hvordan de beveger seg (les mer på wikipedia).

 

Siden 1994, da Chalfie og hans medarbeidre viste at GFP kan benyttes som merkelapp for genuttrykking i både dyr og bakterier, har GFP-teknologien blitt et av de viktigste verktøyene for forskere som ønsker å studere uttrykking og lokalisering av proteiner i levende celler.

Det var Shimomura som i 1962 først oppdaget GFP i den lille maneten Aequorea victoria. Proteinet er 238 aminosyrer langt og tre av aminosyrene, Serin-Tyrosin-Glycin, omdannes spontant til en såkkalt fluorofor, som altså aktiveres av UV-lys og sender ut grønt lys.

Tsien og hans medarbeidere bl.a. har brukt genteknologi til å lage varianter av GFP som lyser med forskjellige farger. Så i dag, har vi et helt «fargeskrin» til disposisjon når vi vil studere proteiner i cellene.

Legg igjen en kommentar

Filed under Artikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s