Rekonstruksjon av Neandertal pike (Anthropological Institute, University of Zürich; Wikimedia Commons)
På 200-årsdagen for Charles Darwin’s fødsel, annonserte Svante Pääbo (fra Max Planck-intituttet for komparativ antropologi i Leipzig) og hans kollegaer at de har utarbeidet første utkast til genomsekensen til Neandertaleren, – førtidsmennesket som ligner oss, Homo Sapiens, mest.
Fra før kjente vi genomet til flere arter aper, – og den nærmeste sekvensbestemte slektning har vært sjimpansen. Men det er mer enn 5 millioner år siden våres linje skilte lag fra den som ledet til dagens sjimpanser.
Neandertalerne levde sannsynligvis sammen med de tidlige menneskene fra ca 300.000 år siden, – men de døde ut for ca. 30.000 år siden.
Pääbo og hans kollegaer har greidd å isolere DNA fra en Neandertaler funnet i Kroatia og – ved bruk av den mest moderne DNA-sekvensieringsteknologi - har de gjennomført en første “hurtig-sekvensiering” av dette genomet. Dvs. de må bestemme sekvensen flere ganger før kvaliteten over det hele blir akseptabel.
Men allerede nå kan man fastslå at:
- Neandertalerne hadde laktoseintoleranse, – en defekt i laktasegenet som gjør at man som voksen ikke tåler melk, – en genetisk variant som finnes hos ca. 5% av europeerer.
- Menneske og Neandertalerne har begge et nesten identisk FoxP2-gen, mens sjimpansene har en mutasjon i dette genet. Det har vært vist (også av Pääbo og hans mearbeidere) at FoxP2-genet er knyttet til evnen å kunne snakke. Det er med andre ord ingen grunn, på dette grunnlag, å utelukke at Neandertalerne kan ha hatt språk.
Pääbo legger fram resultatene på AAAS-møtet i Chigaco, 15. februar 2009:
- Om Neandertalerne i Wikipedia
- Om Pääbo og instituttet i Leipzig.
Just passing by.Btw, your website have great content!
[ad. removed by editor]